Immaterialrett/åndsrett

På 70-tallet besto verdien i foretak av 80 % tradisjonelle, materielle verdier, som maskiner, utstyr, varer, penger, anlegg, lokaler mv., og 20 % av immaterielle verdier (se nedenfor). Nå er størrelsen på verdiene motsatt, slik at immaterielle rettigheter normalt utgjør hele 80 % av verdiene, mens de mer tradisjonelle verdiene utgjør bare 20 %.

Det er derfor tilsvarende viktig for foretak å opparbeide og skaffe seg immaterielle rettigheter, sikre og utnytte dem, og i tillegg beskytte dem mot andres misbruk og snylting.

Advokat Morten Bryn har arbeidet spesialisert med immaterialrett i en årrekke, og innenfor alle immaterialrettens områder.

Immaterialrett omfatter bl.a.

• Varemerke
• Foretaksnavnerett
• Opphavsrett
• Design
• Domene
• Markedsrett
• Know-how
• Databaserett
• Personvern -se her
• Kontraktsrett som vedrører immaterielle rettigheter

Advokat Morten Bryn bistår med å undersøke, anskaffe/søke/opparbeide, forhandle om, sikre, beholde, videreutvikle og håndheve immaterielle rettigheter. Han bistår også i tvistesaker, både utenrettslig, ved behandling i behandlingsorganer og ved rettslig behandling. Det gis bistand både ved ordinære rettslige tvister, samt ved midlertidig forføyning. Advokaten bistår også i forbindelse med avtaler om lisensiering, forhandleravtaler/agentur, franchise mv. Det gis også bistand med utvikling av varemerkestrategi.

Varemerke

Varemerke er et kjennetegn, som skiller et produkt eller en tjeneste fra andre. Det finnes etter hvert en god del typer varemerker, -både figurer, tekst, lyd, slagord, tall og bokstaver, former og linjer og såkalte kombinertmerker, som inneholder flere av disse elementene. Det finnes også tredimensjonale varemerker.

Hensikten med et varemerke er bl.a. å gi grunnlag for gjenkjennelse og positive assosiasjoner, slik at kunden velger ditt produkt eller din tjeneste, fremfor noen andres. Et varemerke vil derfor kunne ha stor verdi for merkevarehaver.

Å anskaffe og/eller opparbeider seg varemerke(r), sikre disse, samt avdekking av snylting og misbruk med påfølgende håndheving, vil dermed kunne være avgjørende viktig for en bedrift.

Alt dette kan du få hjelp til av advokaten, så ta kontakt og sikre deres verdier -før noen andre tar dem. Det gjelder i de fleste tilfeller en tidsfrist for å agere dersom noen andre har tatt seg til rette. Vent derfor ikke med å ta kontakt.

Foretaksnavnerett

Et firmanavn gir rettigheter, bl.a. i form av beskyttelse mot andre navn og varemerker. Navnevalget bør derfor ha betydning for, og i en del tilfeller være en del av grunnlaget for markedsføringsstrategien.

På samme måte som ved varemerke, innebærer foretaksnavnet en viktig verdi for foretaket. Det bør legges ressurser i både anskaffelse, sikring, vedlikehold og håndheving overfor konkurrerende og kanskje nærgående andre.

Patentstyret er klagemyndighet for klager over firmanavn.

Generelt pleier man å si foretaket bør unngå å bruke beskrivende ord i navnevalget, og velge et fantasiord. Samlet gir dette langt bedre beskyttelse enn alternativene, samtidig som det da naturlig nok må legges mer krefter i både å gjøre navnet kjent og som et navn forbundet med positive assosiasjoner som kvalitet, pris, leveringsdyktighet mv.

Opphavsrett

Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) fastsetter grunnleggende og nærmere bestemmer om hva som er et åndsverk og hvilke rettigheter opphaveren til et åndsverk har.

Åndsverk er definert som «litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats» og eksemplifisert. Det dreier seg om et stort spenn, som favner bl.a. musikk, maleri, scenekunst, film, fotografi, skulptur, veving, tekster av alle slag, både korte og lange og skjønnlitterære og av faglitterær art, samt kart og oversettelser.

Den som har opphavsrett, har kort fortalt enerett til å råde over verket ved å fremstille eksemplarer av det og gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

Opphavsretten til et åndsverk er på samme måte som varemerke og foretaksnavn en immateriell rettighet som kan være av stor betydning og verdi, som kan utnyttes økonomisk. Retten kan også brukes til å holde verket hemmelig. Retten bør imidlertid sikres så godt det lar seg gjøre og rettighetene håndheves, slik at den bevares og ikke utnyttes av andre.

Advokat Morten Bryn har bistått bl.a. lærebokforfattere, musikere, rettighetshavere/forlag og andre kunstnere/rettighetshavere.

Design

En designer eller en som har fått rettigheter fra designeren, kan få enerett til å utnytte designen gjennom registrering.

Designloven gir rett til å sikre utseendet til et produkt eller del av et produkt gjennom registering. Det kan også gis designrett for spesielle sammenstillinger av gjenstander, som kan beskyttes under ett, f.eks. restaurantkonsepter.

De karakteristika som særlig er av betydning for utseendet til produktet, og som dermed kan beskyttes gjennom registrering, er følgende:

• Linjene
• Konturene
• Formen
• Strukturen
• Fargene
• Materialet eller eventuelt ornamentering på produktet eller deler av det.

 Designrett kan derfor være av stor verdi for bedriften/opphaveren.

Verdien ligger i å kunne utnytte designen til markedsføring av bedriften, produkter og tjenester, og til å hindre konkurrenter i å bruke eller dra nytte av/snylte på deres design.

Det løper en tidsfrist for å søke om designrett. Så ikke vent med å ta kontakt. Det gjelder videre i de fleste tilfeller en tidsfrist for å agere dersom noen andre har tatt seg til rette. Har du rettigheter å forsvare, bør du følge dem opp.

Domene

Informasjon, markedsføring og handel gjøres i dag for en stor del via nett. Det kan være avgjørende for din bedrift at du både er tilgjengelig på nett, med en god nettside, og ikke minst på et domene som enten er identisk med varemerket eller gir klare assosiasjoner til merket.

Kostnaden ved å skaffe et domene er liten, sett i forhold til hva du kan få ut av det, markedføringsmessig. Motsatt vil det kunne være ganske ødeleggende om noen andre, f.eks. en konkurrent, gjerne med lav kvalitet, har tatt et domene likt med eller tilnærmet likt med ditt varemerke. Dere risikerer da at kundene ikke finner dere. I verste fall finner de i stedet konkurrenten og kjøper derfra i stedet. Men når de skal klage over leveransen derfra, er vedkommende kanskje ikke så tilgjengelig på verken epost eller telefon, slik at de i stedet ringer dere for å klage, etter nærmere undersøkelser. Problemstillinger som de forannevnte har advokaten bistått klienter med, mange ganger.

Ikke sjelden blir det etter dette en tvist om domenet, hvem som har rett til det, klage til domeneklagenemnda, ev. forhandlinger om overtakelse, godtgjørelse mv.

I utgangspunktet er det førstemann til mølla, men det kan gjøres unntak for tilfeller der den andre har vært i s.k. «ond tro». Her løper det frister for å klage og kreve domene overført, så ikke vent med å ta kontakt. Da kan det være for sent, og det er jo unødvendig.

Markedsrett

Markedsføringsloven setter grenser for markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår i forbrukerforhold, og stiller krav til god forretningsskikk mellom næringsdrivende.

Negativ omtale, i media eller andre steder, som følge av brudd på ovennevnte, kan ødelegge et ellers godt omdømme/rennommé. Du kan i tillegg havne i helt unødvendige tvister med kunder eller konkurrenter, og risikerer også økonomiske tap relatert til salget og krav om stans og erstatning som følge av ulovligheter.

Advokaten Morten Bryn har bistått en rekke næringsdrivende overfor både konkurrenter, kunder og Forbrukertilsynet i slike saker. Advokaten har også gitt råd og vurderinger av den presentasjonen som bedriften gjør, og av de vilkår som vurderes benyttet. Bistanden har vært gitt bl.a. i saker om kopiprodukter, parallellimport, påståtte brudd på forbrukerrettigheter, påstander om mangler og forsinkelser, samt om garantier. Rådet herfra er å sørge for å holde deg innenfor det som gjelder av lover og regler, og konsentrere innsatsen om det som bedriften er opprettet for å levere, enten det er varer eller tjenester.

Know-how og forretningshemmeligheter

Forretningshemmeligheter og know-how er selvsagt verdifullt for foretaket, og dermed beskyttelsesverdig. Men slike verdier har ikke noen automatisk beskyttelse, slik som for eksempel opphavsrettigheter i stor grad har.

Det må derfor gjøres tiltak. Ellers risikerer dere at ansatte som slutter og konkurrenter eller andre skaffer seg og bruker eller videreformidler deres spesielle kunnskap om f.eks. tekniske forhold, hvordan ting henger sammen, fungerer og kan gjøres på en rasjonell og effektiv måte.

Lov om forretningshemmeligheter har som formål å sikre innehavere mot urettmessig tilegnelse, bruk og formidling.

Formelt stilles det 3 minimumskrav for at noe skal kunne anses som en bedriftshemmelighet. Det dreier seg om opplysninger, som er:

• Hemmelige (at opplysningene ikke som helhet, eller slik de er satt sammen eller ordnet, er allment kjent eller lett tilgjengelig)
• Har kommersiell verdi fordi de er hemmelige, og at
• Innehaveren har truffet rimelige tiltak for å holde hemmelige

Som det fremgår av siste vilkår, oppstilles det der en aktivitetsplikt for å beskytte opplysningene. Advokaten kan bistå dere med å sikre bedriftshemmeligheter og know-how. De som det erfaringsmessig er viktigst å sikre seg mot at bruker eller videreformidler til andre, er ansatte og kunder. Ta kontakt for bistand.

Databaserett

Databaser kan være beskyttet. Åndsverkslovens bestemmelser vil gjelde uten videre, dersom databasen er et verk. I tillegg har loven bestemmelse om enerett til databaser, uavhengig av om databasen er å anse som et verk. Det innebærer at den som har fremstilt en database vil kunne ha beskyttelse mot andres tilegnelse og bruk.

Advokat Morten Bryn har bistått flere klienter som har opplevd krenkelser av sine rettigheter til en database. Han har også bistått klienter som blir beskyldt for misbruk av andres database. Databaserettigheter er derfor et ganske praktisk og aktuelt rettsområde med en rekke tvister.

Ta kontakt for råd i forkant av bruk av andres databaser eller ved tvist om egne rettigheter.

Kontraktsrett

Alle advokater har normalt grunnleggende kunnskap om både avtalerett og kontraktsrett.

Advokat Morten Bryn har imidlertid arbeidet spesielt med bistand innenfor en del spesifikke kontraktsområder som går igjen i næringslivet, og som det er en fordel å ha kjennskap og erfaring med, herunder bl.a.:

• Avtaler om kjøp og salg av produkter
• Abonnementstjenester
• Agentur
• Databehandleravtaler, se Personvern
• Distribusjonsavtaler
• Forhandleravtaler
• Franchisekontrakter
• Kontrakt om kjøp/levering av ulike tjenester
• Leiekontrakter
• Samarbeidsavtaler
• Statens standardavtaler for it-kjøp
• Avtaler om know-how
• Konfidensialitetsavtaler, herunder NDA’er
• Entreprise
• Lisensavtaler
• Avtaler om varemerker, design, opphavsrett og domener
• Arbeidsavtaler
• Aksjonæravtaler

Ta kontakt for bistand, enten det er for rådgivning i forkant, under forhandlinger eller etter at tvist om tolkning eller mislighold er oppstått. Bistand gis både utenrettslig og for domstolene.

Ta kontakt:

• Telefon 45 03 27 48
• Epost Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
• Kontaktskjema